Stokka Brannteknikk

Hvilket slokkemiddel skal man velge?

Generelt kan man si at valget av slokkemiddel i stor grad bestemmes ut ifra virksomheten som utføres på stedet, eller ut i fra hvilke type branner som kan oppstå. En kombinasjon av flere typer håndslokkere kan være aktuelt.

Dersom man tar hensyn til de forskjellige slokkemiddlenes egenskaper og at personalet er kjent med disse samt håndslokkerens virkemåte, vil man kunne sikre en rask og effektiv bekjempelse av branntilløp.

Kort forklart: Korrekt slokkemiddel på rett sted! 

 


 

Brannklasser

Alle apparater er godkjent for bruk mot en eller flere brannklasser.

Brannklassene er angitt med bokstavene A/B/C/D/F på håndslokkeren`s frontetikett.

A – Angir at håndslokkeren egner seg mot branner i faste organiske materialer så som treverk, papir, tekstiler og lignende. 

B – Angir at håndslokkeren egner seg for bruk mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende.

C – Angir at håndslokkeren egner seg mot gass branner så som propan, metan og butan gasser.

D - Angis at håndslokkeren egner seg mot brann i metaller.
D klassen branner omfattes ikke av EN 3 standarden.

F - Angis at håndslokkeren egner seg mot brann i frityr med vegetabilsk olje. Dette er den nyeste brannklassen.

Alle brannslukkningsapparater som er godkjent iht NS-EN3 er merket med en bokstav og tallkode. Denne koden betyr hva slags og hvor mye brann apparatet kan slukke.

Eksempel: 43A/233B C og med tilleggsinformasjon "Kan slukke brann i elektrisk anlegg opptil 1000V.

Tidligere ble bokstavene A B E benyttet, E – anga den gangen at håndslokkeren egnet seg for bruk mot branner i elektriske anlegg inntil 1000 Volt. 

Ordningen ble imidlertid avskaffet etter at standarden EN3 ble innført i årene 1997/98. 

”I dag angis egnethet for bruk mot elektriske anlegg med varseltekst på håndslokkerens frontetikett” 

Brannklassene angis på håndslokkerens frontetikett med standardiserte piktogrammer. 

Håndslokkere kan være godkjent med en eller flere brannklasser avhengig av type slokkemiddel som benyttes.

Effektklasse

I tillegg til brannklassen skal alle apparater angis med en effektivitetsklasse. Effektivitetsklassen angis separat for A branner, B branner og C branner. Effektivitetsklassen er angitt på håndslokkerens frontetikett med 
for eks: 34A/183B/C. 

En håndslokkers effektivitetsklasse avgjøres i tester der man prøver ut hvor store bål slokkeren er i stand å slokke. Dess større bål dess høyere brannklasse oppnår slokkeren. 
I Standarden EN3 står det beskrevet hvordan bålene skal se ut/bygges, samt beskrivelse av andre forhold rundt slokketesten. 
Standarden EN3 beskriver to forskjellige bål, ett for A branner og et for B branner. Når det angår C branner så kreves det ikke slokketest. 

Kort summert betyr dette: En håndslokker med effektivitetsklasse 34A 183B C kan i følge EN3 slokke et bål på 3,4 meter, en væskebrann med 183 liter brennbar væske/vann. Samt benyttes mot gassbranner.

 

 


 

PULVERAPPARATER

Pulverapparat med ABC-pulver er den mest allsidige håndslukker. Den kan brukes til slokking av nesten alle typer branner.

ABC-håndslokker kan slukke effektivt både A- og B-branner, dvs slukke-effekten i porøse stoffer som tre, papir samt olje og bensin. Med pulverslukker kan du også slukke brann i elektriske anlegg.

Fordeler:

  • Enkel i bruk 
  • Stor slokkeeffekt selv ved små mengder pulver 
  • Kan benyttes mot alle typer branner avhengig av pulvertype og brannklasse 
  • Kan benyttes mot elektriske anlegg 
  • Pulveret har en kjølende effekt
  • God kastelengde 
  • Ingen helsemessig risiko 


Ulemper:

  • Begrenset brukstid (6-20 sek.)
  • Avhengig av apparatets størrelse og pulvermengde. (Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning) 
  • Sekunderskader (pulver)
  • Vanskelig sikt pulverstøv 


SKUMAPPARATER

De fleste skumslokkere er fylt med en premix; det vil si en blanding av skum og vann. 
Begge typer slokker effektivt A-branner, dvs tre, papir, stoff, (tøy) og andre fiber materialer. Skumslokkeren er også meget effektiv til B-branner, dvs brann i væsker og oljer, eksempelvis bensin, og kan også anvendes i elektriske anlegg, max 1000 volt.

Skumslokkeren er fylt med film dannende skum blandet med vann, som ved slokking gir en ren og effektiv slokking. 
Dessuten forhindrer skummet gjenantennelse. 
De fleste skumapparatene er funksjonsdyktig fra 0 grader til + 60 grader C, med frysepunkt under 0 grader C.

Fordeler:

  • Enkel i bruk 
  • Meget godt egnet mot væskebranner så som
  • bensin, olje, lakk, maling og lignende. 
  • Kan benyttes mot A branner (faste organiske materialer), men har generelt en lavere A-klassifisering enn pulverapparater. 
  • Kan benyttes mot elektriske anlegg der dette er spesifisert på håndslokkerens frontetikett 
  • Hindrer re–antenning av brannstedet. 
  • Begrenset sekundær skader 
  • Skum har både en kvelende og kjølende effekt 


Ulemper:

  • Begrenset brukstid avhengig av apparatets størrelse og skummengde.  (Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning)
  • Medium kastelengde av slokkemiddel 
  • Kan ikke benyttes mot gass branner så som propan, metan og butan gasser
  • Temperatur begrensninger (Normalt 0°C-+60°C oppbevaringstemperatur) 
  • Kontroller slokkerens temperatur område.

 


Co2 APPARATER (KULLSYRE)

CO2-slokkere er beregnet for bruk til slokking av brann i væsker, gasser og brann i elektriske anlegg. Da slokking med CO2 gir en slokking uten sekundærskader. 

Kulldioksyd med den kjemiske betegnelsen CO2, er en fargeløs, giftfri gass med svak syrlig smak og noe lukt. Gassen er ca 1,5 gr tyngre enn luft, og er kjemisk nøytral og ikke elektrisk ledende. CO2 for brannslokking komprimeres i flasker til et arbeidstrykk på 58 atm ved 20 grader C. Gjennom komprimeringen overgår en del av CO2-gassen til flytende form. 
CO2 slukker brannen gjennom fjerning av luftens oksygen rundt brannobjektet, samt en viss grad gjennom kjøling. 
Brannslokkeren er funksjonsdyktig fra -30 grader til +60 grader C.

Fordeler: 

  • Enkel i bruk 
  • Kan benyttes mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende. 
  • Kan benyttes mot branner i elektriske anlegg 
  • Ingen sekundære skader 


Ulemper:

  • Begrenset brukstid avhengig av apparatets størrelse og Co2 mengde. (Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning) 
  • Egner seg best mot væskebranner og branner i elektriske anlegg. 
  • Helsemessig risiko ved bruk i små uventilerte rom. (kvelning) 
  • Karbondioksid er en gass som lett kan forflyttes fra brannstedet. Etterslokking kan være aktuelt. 
  • Kort kastelengde av slokkemiddel. 
  • Gassen har en temperatur på -75°C!



Presto Co2 slokker
5 kg Co2
Trykk på bilde for mer info

 


VANNTÅKE/VANNAPPARATER

Vanntåke / vann brannslukker trykkladet med vann som slukkemiddel. Det finnes noen få slike apparater på markedet. Dem har en sertifisering på A branner. 

Apparatene passer til bruk der det er fare for klasse A branner, i nærheten av elektronisk utstyr og når miljøhensyn er av stor betydning.

Fordeler: 

  • Ingen tilgrising med slukkemiddel.
  • Forårsaker ikke pustevansker som pulverstøv
  • Avgir ingen pulverrester eller kjemikalierester ved bruk 



Ulemper:

  • Begrenset brukstid avhengig av apparatets størrelse og vannmengde. (Brukstid beregnet ut i fra kontinuerlig tømning)
  • Slokker kun A branner

 

 


HUSBRANNSLANGE

Husbrannslange er enkel å bruke og lett å koble til på vaskerom o.l. Vann er et rent slokkemiddel særdeles egnet til å slokke brann i tre, papir og tekstiler. En husbrannslange går ikke tom for slokkemiddel.

Husbrannslange tilfredstiller kravet til slukkeutstyr i bolig, men må da rekke til alle punkter i boenheten.

Fordeler: 

  • God tilgang på slokkemiddel 
  • Har en meget god kjølende effekt på brannen  (1 liter vann = 1700 liter vanndamp) 
  • Har også en kvelende effekt da vanndampen fortrenger oksygentilførselen. 
  • Egner seg meget godt mot branner i faste organiske materialer så som treverk, papir, tekstiler og lignende. 
  • Vann er det rimeligste slokkemiddelet. 


Ulemper: 

  • Vann kan lede elektrisk strøm, ved slokking må man ta hensyn til dette. 
  • Vann fryser til is ved 0 °C (Vannapparater kan derimot tilsettes stoffer som senker frysepunktet ned mot -30 °C) 
  • Vann skaper sekundærskader (vannskader) 
  • Kan ikke benyttes mot væskebranner. 
  • Kan ikke benyttes mot gassbranner

 


HÅNDSLOKKER - NORSK STANDARD

Håndslokkere omfattes ikke av EØS-avtalen, og omsetning er derfor regulert nasjonalt gjennom Norsk forskrift. Håndslokkerens beholder er imidlertid også regulert gjennom forskrift om trykkpåkjent utstyr, med krav til CE-merking. Dette CE-merket omfatter beholderen som trykkbeholder, men dekker ikke håndslokkeren som helhet. 
Ved installasjon på skip som fører flagg under et EØS-land, gjelder direktiv for omsetning av skipsutstyr, med krav til skipsratt-merking.

Sertifisering av håndslokkere foretas av sertifiseringsorgan, anerkjent av direktoratet, bl.a. basert på spesielle sertifiseringsbestemmelser for håndslokkere. I tillegg settes krav til produsentens egenkontroll. 
Apparatene skal være påført et godkjenningsnummer.
Før sertifisering skal håndslokkere typeprøves etter NS-EN 3 ved anerkjent prøveinstans.

Apparater som ble sertifisert/godkjent før 1997, ble prøvet etter annet teknisk regelverk. DBE rundskriv nr. 11/97 datert 1.9.97 lister opp de viktigste endringene ved innføring av ny standard.
Med hvert apparat skal følge et veiledningshefte på norsk, med opplysninger om virkemåte, type branner, slokkemetode, plassering og vedlikehold. Viktige opplysninger fremgår også av apparatenes etiketter.

Sertifiseringsorganene fører liste over godkjente håndslokkere med gyldig lisens. Når en lisens av gitt grunn trekkes tilbake, medfører det at omsetning ikke lenger er tillatt. En tilbaketrekking får ingen innvirkning på allerede omsatte apparater, med mindre tilbaketrekkingen skyldes svakheter på en apparattype. Tidligere godkjente apparater som befinner seg i markedet, kan fortsatt benyttes så lenge det ved regelmessig kvalifisert vedlikehold kan dokumenteres at apparatene er funksjonspålitelige.

Det benyttes følgende brannklasser:

  • Klasse A - Mot brann i faste organiske materialer som tre, papir, tekstiler etc.
  • Klasse B - Mot brann i væsker som bensin, olje, lakk, maling etc.
  • Klasse C - Mot brann i gasser som propan, butan, metan etc.
  • Klasse D - Mot brann i metaller (lite brukt)
  • Klasse F - Mot brann i matoljer


Vannslokkere vil ha Klasse A, skumslokkere Klasse AB, pulverslokkere Klasse ABC eller BC, CO 2 -slokkere Klasse B, spesialslokkere mot brann i matoljer Klasse AF. 

Ved prøving etter NS-EN 3 kan det velges mellom åtte normerte prøvebål av tre, dvs. åtte effektivitetsklasser innenfor Klasse A, henholdsvis 5A, 8A, 13A, 21A, 27A, 34A, 43A og 55A. 
Det kan velges mellom ni normerte prøvebål med bensin, dvs. ni effektivitetsklasser innenfor Klasse B, henholdsvis 21B, 34B, 55B, 70B, 89B, 113B, 144B, 183B og 233B. Tidligere opererte man i Norge med tre effektivitetsklasser, I, II og III, hvorav I var den laveste.

Alle håndslokkere, unntatt vannbaserte, er funksjonsdyktige mellom - 30 °C og + 60 °C. Vannbaserte slokkere skal være merket med apparatets aktuelle funksjonstemperaturer.
Egnethet, begrenset bruk, eller forbud mot bruk av håndslokkere i forbindelse med elektriske anlegg er angitt på apparatet. En spesifikk spenningsbegrensning kan være oppgitt. Tidligere nordisk ordning med bruk av bokstaven "E" har utgått.

Halon som slokkemiddel reguleres av bestemmelser forvaltet av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Generelt gjelder forbud mot omsetning og refylling av halonslokkere. Halonapparater i markedet skulle tas ut av bruk innen 31.12.03. Dispensasjoner for kritiske bruksområder behandles av SFT.

    
  
 
 

Sist oppdatert 10.12.2015 kl. 15:44

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter